I denne essaysamlingen griper Per Fugelli fatt i visjonen om et risikofritt samfunn. Fugelli mener at det er en ekstrem og farlig ambisjon å forsøke å fjerne all risiko. Som eksempler nevner han blant annet målsettinger om null ulykker i svenske daghjem, og Bushs ambisjon om å eliminere all terror. Han peker også på mange andre tegn på at det vestlige samfunnet er preget av en higen etter det perfekte, det rene og det feilfrie, først og fremst den ekstreme fokuseringen på helse. "Helse har overtatt etter frelse som mål i folks liv", sier han. Fugelli frykter et ondt samfunn der ingen feil og svakheter tolereres, og etterlyser toleranse, raushet og erkjennelse av at det menneskelige er komplisert og sammensatt, ikke enkelt og entydig. Ikke minst angriper han pressens tendens til å skape sensasjonsoverskrifter som spiller på folks frykt for sykdommer og ulykker. Ib., 2003.