Det James Joyce er for Dublin, er Flann O'Brien for Irland i sin helhet. Hanfanger inn både den historiske dybden og den geografiske bredden, viser byboernes skeptiske dragning mot alt utenfor øya og landsbygdas heroiske tragikomikk. I denne fortellingen sitter hovedpersonen på urtypisk irsk maner sammen med venner og dikter opp den ene historien mer vanvittig og vittig enn den andre; ser dypt i den keltiske mytologien og går dens fortellertradisjon en meget høy gang; blir mer akademisk høyttravende enn selveste skolastikeren Aquinas; mister tråden mer fundamentalt enn Tritram Shandy og blir fullere enn det som for god fiksjon godt er. Etterord av Robert Ferguson.