Desemberdrømmer

Lissen fyller 13 år på julaften, og denne historien er fortalt fra Lissens perspektiv. Hun strir med problemer mange ungdommer på hennes alder kjenner fra sitt eget liv: Hvorfor kunne ikke mamma og pappa leve sammen? Hvem er jeg, og hva er jeg flink til? I tillegg kommer et problematisk forhold til bestevennina og forelskelsen i den kjekkeste gutten i klassen. Dette er med andre ord en bok som først og fremst handler om de nære, mellommenneskelige relasjonene. Lissen er skildret på sine egne premisser, uten annen ironi og distanse enn den hun selv og bestevenninna hennes står for. På sin måte tar dermed denne boka et ungt menneske på dypets alvor. Bl.a. navnelikheten mellom forfatteren og hovedpersonen gjør det nærliggende å tro at dette er en selvbiografisk roman. I såfall er det påfallende at boka er så fri for nostalgi som den er. Mangelen på nostalgi har imidlertid også slått ut i en noe svak tidskoloritt. Det er få ytre hendelser som binder fortellingen til en bestemt tid, og leseren får dermed ikke noen eksplisitt forklaring på hvorfor Lissen lever i en verden uten forbrukerelektronikk, hvordan hun kan bo i en større by og likevel bare ha klassekamerater med norske navn osv. (Annoteringen er utarbeidet av Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur).