På et pensjonat i Oslofjorden bor jeg-fortelleren og hans kone Magda-Marie. Pensjonatets gjester er i hovedsak husløse mennesker på flukt eller i drift. Det er Idi fra Angola, Danuta fra Ungarn og lille Wamwere, som får bo på pensjonatet mot at de hjelper til med den daglige driften. Handlingen starter idet jeg-fortelleren opplever en stillhet som truer med å utslette ham. Samtidig åpner den verden og visker ut all avstand. Kiøsterud undersøker hva denne stillheten betyr, og i hvilken grad den er en del av det moderne menneskets eksistensielle grunnvilkår. Romanen har form som dagboknotater. Omtalen er utarbeidet av BS.
