I den mosaiske tro er kaddisj en bønn som leses over de døde, av en sønn for en far, av de yngre for de eldre. Her er det en potensiell far som leser kaddisj over et barn som ikke engang blir født, ikke engang unnfanget, og dermed leser han også på en måte kaddisj over seg selv, for det kommer ingen etter ham. Hele romanen forteller hvorfor denne mannen, forfatteren, ikke kunne, ikke ville, ikke ønsket å sette barn til verden. Det handler om Auschwitz, om hva Auschwitz er, som en logisk rasjonell følge, kronen på verket, så å si, av vår kultur. Kertész' konklusjon er rystende og nødvendig. Det vi gjerne gjør, er å eksternalisere, demonisere "de andre". Og da kunne vi like gjerne drive med djevelutdrivelse. Imre Kertész er født i Budapest i 1929, flere av hans bøker er oversatt til norsk tidligere.
