"Kjærlighetens flyktninger" er en blasfemisk bok om kjærlighet. Den er et eksistensielt raserianfall og en befriende latter - i følge forlaget. Forfatteren, som er journalist, får sommeren 1999 vite at hun har hiv. Skal hun gråte i stillhet og skamme seg? Skal hun gå inn i "de hiv-positives" tause rekker og skjule sin diagnose som best hun kan? Ingen vil tro at hun har viruset, for hiv er noe de andre har. Hun setter i gang med å undersøke, og etterhvert spør hun: Hvordan forvaltes vår seksualitet? Under hvilke regimer lever våre følelser? I boken fører forfatteren en dialog med seg selv, sin sønn og sin slekt. Hun blir også kjent med andre som er rammet av viruset, og hun stiller spørsmålet til seg selv og oss alle: Hvorfor må alt berøre meg for at det skal berøre meg? Boken er fri for sentimentalitet og skrevet med skarpt blikk for maktens strukturer.