Mette mista far sin altfor tidleg i sjukdom, og med det mista ho blikket som gjorde henne til den ho var. Det å ikkje lenger bli sett skapte store endringar for henne. Gjennom fotografi og minne forsøker Mette å gå inn i fortida si, og vidare inn i fortida til faren. Er det mogleg å finne attende til den ho var i blikket til faren? Kanskje må ho bryte gjennom dei idealiserte bileta ho har skapt av han. Å rekonstruere historia til faren kan også vere ein veg til å finne fram til seg sjølv. Omtalen er utarbeidd av BS.