En norsk og noe desillusjonert kvinne reiser ut i verden. Hun vil bidra, gjøre noe udelt godt, yte privat nødhjelp. Ferden starter på et sykehus for døende i Kolkata, Mor Teresas by. Derfra drar kvinnen til Georgia i Kaukasus. Men rollen som barmhjertig samritanerinne viser seg å bli mer komplisert enn forventet. Det er ikke lett å finne noen passende fattige og nødlidende, de er aldri slik hun har sett for seg at de skal være. Hvordan skal hjelpen arte seg? Vil de trengende i det hele tatt bli hjulpet? Kan det hende at nødhjelp egentlig bare er et onde?
