"Osnabrück" er en roman om forholdet mellom en mor og en datter, laget som en datters portrett av sin mor mens moren ennå var i live, og skrevet med like mye ømhet og humor som brutalitet. I Osnabrück forsøker datteren å redde morens jødiske slekt fra glemselen. Med morens hjelp, og gjennom skriften, vil hun vekke dem alle til live og få dem til å fortelle før det blir for sent. Etter at romanens Eve Klein forlot den tyske byen, som romanen henter sin tittel fra, tidlig i 1930-årene, ble hele slekten utryddet. Mellom mor og datter er det et forhold som ikke kan kalles kjærlig. Likevel er de, og har de vært, uatskillelige. Moren er den realistiske, den konkrete og den som har økonomisk sans. Datteren er poet, drømmer og oppdager.
