I en like kontroversiell som fengslende tekst viser politiker og statsviter Eivind Trædal hvordan norsk samferdsespolitikk ikke er resultat av strategisk langtidsplanleggning til befolkningens og klodens beste, men heller et sammensurium av kompromisser mellom forskjellige pressgrupper der bil- og fly-lobbyene er de sterkeste. Forfatteren viser gjennom enkelteksempler og statistikk hvordan dette fører til en situasjon der politikerne snakker pent om grønne valg og klimabevissthet, men likevel legger stadig mer av landet under asfalt og legger til rette for mer fly og cruisetrafikk, mindre tog og grønne alternativ.
