Både den franske og den engelske forleggeren ville ha noe nytt fra Samuel Beckett etter tildelingen av Nobelprisen i litteratur i 1969. Han ga dem novellen "Første kjærlighet" som var skrevet på fransk rett etter krigen. Selve kjærlighetshistorien er spesiell. Etter å ha blitt kastet ut av barndomshjemmet og ha reflektert over forbindelsen mellom farens død, kjærligheten og avvisningen, møter jeg-personen tilfeldig en kvinne på en benk. Gjennom henne får han etter hvert et sted å bo og hun føder et barn. Etter å ha satt seg selv på gaten, reflekterer han mot slutten over denne tilfeldige kjærlighetshistorien, og konkluderer med at "kjærligheten, den rår man ikke med". Med etterord av Petter Aaslestad.
