Vidar Skauge befinner seg midt i livet. Han har mistet sin kone, og plages i tillegg av tanker om at han ikke har fått utrettet det han burde på det personlige plan. En dag, under et besøk på Nasjonalgalleriet, får han øye på en ung gutt som står oppslukt av et naturmaleri. Gutten viser seg å være arameisk flyktning fra Irak. Han har valgt stumhet som strategi i møte med det norske omsorgssamfunnet. Møtet med den tause flyktningen og psykiateren hans blir begynnelsen på en omveltning i Vidars indre liv. «Si bare ett ord» er et mannsportrett, en roman om fortidens lys og mørke og om lesningens og kroppsarbeidets gleder. Omtalen er utarbeidet av BS.
