Jeg-personen er 11 år og på ferie hos farmor og farfar. Det er sommer med hav, strand, sol og vind, og katten Mim. Alt ser tilsynelatende normalt ut, som om ingenting har hendt. Men alt er annerledes. Det er første sommeren etter at pappa døde. De voksne sier at barn gråter mer enn voksne, men det gjelder ikke alle. Jeg gråter ikke, for tårer hjelper ikke uansett, de forandrer ingenting. En strandet nise på stranden skaper et sterkt engasjement hos jeg-personen. Dette er en skildring av en som gradvis slipper fram sorgen og savnet etter faren sin. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
