Andreas Sandervik er sytten år og en dag gammel. En høstdag flykter han til Eden, familiens sommersted. I lomma har han pilleglasset. Han vet at han ikke skal bli sytten år og to dager gammel. I en suggererende, følsom stil formidler forfatteren Andreas' tungsinn, hans angst for og rop om kjærlighet, hans redsel for alle forventninger til en Sandervik. Under oppholdet i Eden ser vi gjennom Andreas' retrospektive bilder fra tidligere somrer i Eden. De mange familiemedlemmer som deler sommersted, slites mot hverandre, sirkler seg inn og lar stumheten vokse i unggutten. På siden stårungjenta Ingela, halvt virkelig, halvt drømmerisk, og roper på, trenger seg på Andreas. Språklig som kompositorisk er boka svært god. Leseren får underveis mange varsel, antydninger som bygger opp uhyggestemninger og mystikk, samtidig som leseren pirres, gjøres nysgjerrig, rives med. Andreas blir et høyst levende menneske. Fortelling for ungdomstrinnet.
